Verden rundt bingoen er i boks!
Vi har endelig landet for godt. Sekken er ikke pakket ut, men vi er tilbake i leiligheten. Herlig med egen seng, do, sofa og alle andre ting vi har savnet. Men nok om det, nå vil jeg fortelle om reisebingoen vi har hatt med oss på hele reisen.
Siste kvelden før vi reiste kom vår kompis Nils Ingar med hjemmelaget reisebingo til oss. Veldig trivelig gjort og god innsats synes vi. Reglene var nedskrevet: 3 på rad = Reis igjen. Fullt = middag hos meg. Enkel og greit, og verdt å merke seg at en middag hos han settes mye høyere enn en ny reise :-)
En viktig "huskeregel" for reisen var også skrevet med store bokstaver: PASS DERE FOR HOTTENTOTTER OG AIDS! GJØR ELLERS SOM DERE VIL...
Vi er godt fornøyd med å ha unngått både farlige hottentotter og aids + ha full pott på bingoen.
Mannssjåvinist = Andy (51) fra england som hadde flere uheldige kommentarer og prøvde seg på alle jenter som var under halvparten av hans egen alder.
Diarè = Say no more... Det startet i februar, og jeg er fortsatt ikke helt god. Om vi er spesialister i noe er diare det som ligger nærmest.
Indianer = Flere. Bl.a. møtte Sofia en indianerkvinne i Guatemala som hun lærte å strikke.
Nykterist = Dem er det ikke få av i fjerne strøk. Først og fremst i India, men også har enkelte backpackere skjønt greia.
Miste fly/tog = vi kom til Johannesburg sentralstasjon noen få minutter etter at siste buss til Mosambik hadde gått. Da ble det en overfylt og grisevarm minibuss. Vi fikk sånn delvis sitte i de 7 timene turen tok.
Gammel behjelpelig mann = En gammel italiener som hadde flyttet til Nicaragua. Han kaklet i vei og fektet på italiensk vis. Vi skjønte lite, men fant en pizzarestarant han snakket om. Muligens den beste pizzaen vi noensinne har spist.
Idiot = Det finnes mange idioter. Bl.a. en smykkeselger/synsk mann i india som var en overlegen dust av en arrogant frekkas.
Kamel = Bingo-ordene skulle dokumenteres. Vi glemte å ta bilde av kameler når vi så dem travende langs veien med vogn bak i india, men rett før vi skulle hjem dukket det også opp en ved den kinesiske mur.
Danske (ikke i Danmark) = Med 1000 rupies i hånden etter innsatsen i Bollywood la vi merke til at statisten som satt ved siden av oss på bussen hjem var Dansk.
Vi gleder oss til middag.
Krabber, hummer og ATV
Vi er jo ikke helt i mål, så etter to dager i Oslo gikk ferden til eksotiske Blindleia utenfor Lillesand. Dagens aktiviteter hos storesøster har vært tur med mini-firehjuling i skogen, trampolinetesting, krabbefiske, trylling og hummermiddag.
Det er fasinerende å sammenligne dette med f.eks. Jodhpur i India. Forskjellen er enorm. Jeg tenker at Ola Normann (Evt. Sven Svensson) er så utroooolig heldig som kan bo kan slik (om ikke akkurat i Blindleia) helt uten noe som helst av søppel, stress, trafikk, skitt og støy i nærheten. 
På reisen har vi møtt mange fra både Europa og andre verdensdeler som får hakeslepp når vi forteller om priser på hus om du er villig til å bo i huttaheita, at det kan campes over alt, om svangerskapspermisjon osv. Norge er drømmelandet. Ikke minst for en vi Sør Afrikaner vi møtte som ikke hadde råd til å gifte seg. Jentas familie må få 12 kuer om det skal bli noe giftemål, og som sjåfør blir det mange år med hard sparing av luselønna om det skal gå. Svært vanskelig for han å tro at Sofia og alle andre jenter er gratis. "Yes, it`s true. She is for free!" :-)
I morgen blir det busstur igjen. Denne gangen til Grønland. Vi slår leir inne hos naboen vår og venter på at våre leietakere skal flytte ut. Gleder oss!
This really freaks me out!
Jeg og Sofia satt oss bakpå en lastebil sammen med andre backpackere som önsket å pröve surfing. Etter 40 minutter kommer vi til en strand langt vekk fra folk. Ingen av de lokale reiser hit. Kun to damer som jobber i en slags restaurant.
Bare hvite unge gringos er i vannet. Alle med surfebrett. Det er store bölger, en del ström og ikke spesielt mange i vannet når jeg bestemte meg for å ta noen bilder. Jeg tar 4 bilder på under ett minutt. Det förste viser at det ikke er noen i närheten av Sofia til höyre eller venstre. Jeg tar et til. Kun Sofia. Så vender jeg meg til höyre og tar et bilde av en fin bölge, snur meg mot Sofia igjen og tar et til (Klokken paa kameraet viser at bildene er tatt i löpet av samme minutt).
Senere paa ettermiddagen når vi ser på bildene ser vi plutselig at det står en person rett bak Sofia paa det siste bildet. Veldig rart. Ingen av oss har sett en person stå så merkelig näre når jeg tok bildet. Det blir mer skummelt når vi zoomer inn. Det er en lokal godt voksen kvinne med gammeldags kjole/bluse, men ingen farger synes. Ansiktsfargen er mörk, men grålig. Hun står noe fremoverlent med litt åpen munn og stirrer.
Verken vi eller våre venner (eller andre vi har spurt) har sett henne. Alle bekrefter at det aldri finnes middelaldrende lokale kvinner der. Hun er der ikke for å bade/surfe, bölgen som kommer er ikke av interesse, og hun må ha beveget seg fort for å komme med på bildet. Dessuten har hun på seg kjole, står merkelig närme Sofia (hun ville vi ha lagt merke til), og ikke minst ser hun generelt död ut.
En venn fra Canada synes det er så spesielt av han vil ned igen til Nicaragua i Oktober for å spörre lokale folk om de vet hvem hun er/var.
Hele bilderekken ligger på flickr.com. Sök på Sofia Maria Magdalena. De ligger under "San Juan Del Sur, Nicaragua" (zoom inn!)
Noen sier det er en sjel som ikke har fått fred, en tror det er en beskyttende engel... De fleste synes det er veldig "creepy", men vet ikke hva de skal tro.
Hva tror du?
Se alla bilder her lägg merke til ansiktet til henne
Jättebra!
Sverige altså. Helt kanon. Vi er paa öya Hönö utenfor Göteborg. Vi snakker småbåthavn, kafeer på trebrygga, måkeskrik, glade svensker på sykkel, og närbutikk. Butikken ja, den har laktosefri melk, soyayoghurt, havremelk, soyaflöte og andre varer som knapt finnes i Norges land. Vi kommer til å starte en helt ny type svenskehandel. Laktosetur til Strömstad. Hehe.
En ting er at det er fantastisk aa spise hjemmelaget mat, men det er ogsaa herlig å slippe menyer og restauranter generelt.
I löpet av turen har vi bladd i menyen og bestilt mat 400 ganger! Null engelsk + laktosefritt og vegetardiett gjör det til tider rimelig komplisert. Siste dagen i Kina provde vi å få soyasaus til risen. Kina er dessuten soyasausens hjemland, og vanligvis står det på alle bord, men ikke denne gangen. Vi mimet og forklarte. Tre ganger trodde dem vi ville ha en skje og til slutt fikk vi eddik...
I dag var det pannekaker til lunsj. Vi dekket på i hagen. Å dra hjem litt tidligere var en meget klok beslutning.